Tomrom og gjenreisning
1945-1980
Det krevdes stor indre styrke og innsats å få livet i gang igjen. Da FN vedtok delingsplanen for Palestina i november 1947, opplevde mange dette som en oppreisning. Bånd smeltet sammen: jødisk historie, kultur, religion og identitet. Jødene i Norge så på Israel som et verdighetsprosjekt og en sikkerhet hvis de måtte flykte igjen.
Norge tok imot vel 400 jøder fra leirer for overlevende i Mellom-Europa. Den norske staten anså dem som «en slags erstatning» for de drepte. Det var imidlertid de amerikanske jødiske organisasjoner som måtte hjelpe Det Mosaiske Trossamfund med å gi de nylig ankomne flyktningene tilstrekkelig humanitær hjelp. En del av dem reiste etter kort tid videre til Israel og USA. Rabbiner Zalman Aronzon kom til menigheten i 1948 og bidro til gjenoppbyggingen i ti år. De nyankomne ble her en viktig ressurs for menigheten. De fylte et stort tomrom i synagogen. Deres barn ble det tilskuddet den jødiske gruppen trengte for å fungere videre.
«- Å reise seg etter katastrofen var nærmest umenneskelig.»
Isabella Wolf kom til Norge fra Ungarn etter oppstanden i 1956, der også jødene ble utsatt for press og beskyldt for statsfiendtlig aktiviteter av Sovjet-styrte ungarske myndigheter.
Foto: Agnete Brun
De jødiske familiene ble tatt godt imot. Her fra et intervju med lokalavisen på Toten. Bildet er fra barnas klasserom der de to minste forteller om det jødiske nyttår, rosh hashana, i 1953.
Foto: NTB
Avisoppslag i lokalavis i Halden. «Norges nye borgere: Lørdag 9. mai ankom 399 jøder Norge. Bildet er fra Ystehede-leiren ved Halden hvor jødene først ble plassert. En undervisningstime i friluft utenfor spisebrakka. Norges nye borgere må lære seg språket, og flere av dem har allerede tilegnet seg et lite ordforråd. Dessuten får de undervisning i norsk samfunnshistorie, norsk rettsvesen og hører foredrag om norsk arbeidsliv.»
- 1947: 400 flyktninger fra «displaced persons camps» ankom Halden med båt og vakte stor oppmerksomhet i lokalbefolkningen. Mediene skrev også om flyktningene. De nyankomne jødene var enten statsløse eller hadde ikke fått lov til å returnere til sine hjemland.
- 1949–55: Norske myndigheter tok imot et lite antall syke jøder som de beskrev som «minusflyktninger».
- 1956: En liten gruppe jøder flyktet til norge etter den ungarske oppstanden.