Synagogen innvies

1920

Synagogen i Bergstien

Den 21. mai 1920 åpnet Det Mosaiske Trossamfund (DMT) dørene til Norges første synagogebygg – 28 år etter at menigheten ble stiftet. En synagoge er ikke bare et gudshus, men like mye en sosial møteplass. Synagoge er gresk ord for forsamling. På jiddisk kalles synagoge «shul» som betyr skole. På hebraisk heter det «bet knesset», forsamlingshus. Der gikk man ikke bare for å be, men også for å lære, treffe kjente og dele dagliglivets gleder og sorger. Synagogen var gjenkjennelig og trygg i en ny verden.
Foto: Oslo Byarkiv
Synagogen ble tegnet av den tyske arkitekten Metzendorf med assistanse og oppfølging av Hermann Herzog som bodde i Kristiania. Den var en tilnærmet kopi av en synagoge han hadde tegnet i Heppenheim i Tyskland. Under Novemberpogromene (Krystallnatten), 9. november 1938, ble synagogen i Heppenheim brent samme natt som mer enn tusen andre. Synagogen i Bergstien ble ikke ødelagt under krigen. Myndighetene brukte den som lager.
Foto: Oslo Byarkiv
Synagogen var det første ikke-kristne gudshuset bygget i Norge og ble oppfattet som et positivt tilskudd til gatebildet i Kristiania.
Faksimile fra avisen Dagen

• I 1921 åpnet Kristianias andre synagoge i Calmeyers gate 15 som tilhørte den israelittiske menigheten. I 1939 ble de to menighetene slått sammen.
• I 1980 kom danskfødte Michael Melchior som rabbiner til Oslo. Han er barnebarn av rabbineren som innviet synagogen i 1920.
• I 2006 kom Joav Melchior som rabbiner til Oslo. Han er sønn av Michael Melchior.
• Melchior-familien fortsatte dermed sin tilknytning til synagogen i Oslo.

 Forstander Axel Grün la ned grunnsteinen 29. november 1918 med følgende ønsker: «Måtte denne bygningen bli Gud til ære, menigheten til oppbyggelse og byen til pryd.» Rabbiner Marcus Melchior fra København innviet synagogen med førsteborgermester i Kristiania Sofus Arctander til stede.

Sammen med grunnsteinen murte de inn arkitekttegningene, DMTs historie, medlemsliste, oversikt over foreninger, liste over bidragsytere, gavebrevet for tomten, kjøpskontrakten for gravlunden på Helsfyr og mynter med kong Haakons portrett.
Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket