Hva skjer i en synagoge?

1920-2020

Synagogens hjerte er tora-skapet der tora-rullene oppbevares. Toraen er jødenes helligste skrift og inneholder de fem Mosebøkene. Synagogen i Oslo har flere tora-ruller med hver sin historie og opprinnelse. De er tause vitnesbyrd om hundre års jødisk liv i Norge.
Feiring
På helligdagene rosh hashana (nyttår) og jom kippur (forsoningsdagen) er det fullt hus, og stemningen er elektrisk. Det er den også hver shabbat (lørdag) i mindre skala. Unge og gamle, kvinner som menn, synger, mumler og ber. Plutselig blir det helt stille, og folk er i konsentrert bønn, for straks etter å bryte ut i sang der også barna er med. Helt uavhengig av om du tror på Gud eller ikke, betyr synagogen mye både for jødiske ateister og for ortodokse jøder.
Foto: Erlend Sæverud
Foran i synagogen er det et podium som på hebraisk kalles bima. Herfra ledes gudstjenesten. Bønneretningen i alle synagoger er mot Jerusalem. Alle menn kan lede en gudstjeneste, men praksis i Oslo har blitt at en kantor med spesiell kompetanse gjør dette.
Foto: Erlend Sæverud
Under morgengudstjenesten bruker menn et bønnesjal – tallit. Kalotten, kipa, er i motsetning til tallit ikke et religiøst påbud, men en tradisjon. Både skuesnorene på talliten og bønneremmene på armen er ment å være til stadig påminnelse om å leve et etisk og moralsk liv.
Foto: Erlend Sæverud
Barna beveger seg fritt mellom damegalleriet og mennene nede.
Foto: Shani Davidovich
Synagogen i Oslo har vakker eikeutsmykning med inspirasjon fra naturen og med jødiske symboler. Blå himmel i kuppelen med stjerner over tora-skapet, glassvinduer med sjuarmet lysestake innfelt, og påmalte veggborder av grønne blader på gull.
Foto: Erlend Sæverud
Tefillin er bønneremmer og to små kapsler som inneholder tekster fra Toraen. Disse bindes daglig rundt armen og rundt hodet som en påminnelse om at det må være samspill mellom tanke og handling.
Foto: Tom Lund