De første generasjonene
1920-1940
De første generasjonene jøder i Norge var opptatt av å bli norske. De lærte seg språket, mange endret etternavn, og de ga barna norske fornavn. For jøder kunne det ta mer enn tjue år å få norsk statsborgerskap. Til å begynne med jobbet de fleste som håndverkere og med småhandel. I neste generasjon tok flere høyere utdanning. De var å finne i mange forskjellige yrker i mellomkrigstiden.
Den gang som nå dro de unge på biltur. Noen ganger endte det i vannet som her.
Jødene benyttet den nye friheten og de mange mulighetene landet ga dem. Norske verdier og interesser som skigåing, svømming og kjærlighet til naturen ble snart en del av deres liv. Samtidig bygget de egne organisasjoner, og ungdomsforeningen knyttet seg raskt til Skandinavisk Jødisk Ungdomsforbund (SJUF) da det ble stiftet i 1919.
Årene før andre verdenskrig var synagogen i Bergstien det naturlige samlingspunktet. Jøder kom fra hele landet for å møtes til helligdagene, og det dannet seg et aktivt kulturliv med musikk og teater. I revyene kunne humoren være skarp og selvironien nådeløs. Temaene kunne ofte være om kulturkollisjoner mellom det norske og det jødiske.