Nye perspektiver
1920-1940
Etter første verdenskrig startet en ny tid i Europa. I 1920 ansatte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) en kantor med utdanning fra musikkonservatoriet i Berlin, Abraham Jacob Fried. I 1930 fikk DMT sin første rabbiner, Isak Julius Samuel, med doktorgrad.
Abraham Jacob Fried var ettertraktet som kantor og en europeisk kulturpersonlighet. Han startet sangkor, oversatte religiøse tekster og bønner til norsk og komponerte nye melodier til gudstjenesten. Noen er i bruk den dag i dag. Fried betydde mye for utviklingen av norske jødiske tradisjoner.
Foto: Scan fra Våre Falne
Isak Julius Samuel kom fra Tyskland og beriket miljøet med nye ideer tilpasset et mer moderne og åpent samfunn. Rabbiner Samuel var en pådriver for samlingen av de to menighetene i Oslo og oppbyggingen av det jødiske miljøet i Norge. Han oversatte Henrik Wergelands verker til tysk og delte dermed norsk kultur med Europa.
Foto: Jødisk Museum Oslo
NYE PERSPEKTIVER
1920-1940
Historisk er rabbineren den lærde personen som menigheten velger som sin religiøse leder. Han har inngående kunnskap om jødisk lov og tradisjon og skal gjennom sitt levesett tjene som en rollemodell.
I andre halvdel av attenhundretallet ble de første formelle rabbinerseminarene etablert. Her ble det utdannet rabbinere med tradisjonell kunnskap om jødisk lov, men i tillegg måtte studentene ha en høyere akademisk utdanning innen humaniora.
I dag er det flere forskjellige retninger innen jødedommen. De mest kjente er reformbevegelsen, konservativ (tradisjonell), moderne-ortodoks og ultra-ortodoks. Reformbevegelsen var de første til å utdanne og akseptere kvinnelige rabbinere.
DMT er i dag et trossamfunn med en moderne-ortodoks ramme, med flest ikke-ortodokse medlemmer.